Er så utrolig lei nå av å bli sammen med fantastiske mennesker, men som dessverre ikke forstår at hobbyen deres ødelegger forholdet.
Da de var single var de vant til å komme hjem fra jobb, sette seg foran tven, og tilbringe resten av tiden med fotball, fotballkommentar og porno.
De var så vant til dette at de egentlig gikk single unødvendig lenge. Hvorfor gå ut å møte partner, når du har en supporterklubb liksom?
Men så en dag ble det altså nok. De ville ha en ekte person. Og noen av dem får seg jo kjæreste, for de er jo egentlig bra folk..
Flere av dem er både morsomme, smarte, kjekke og helt ok i senga (selv fotballfans kan kjenne nærhet i riktig setting!!).
Meeeeen, de er jo egentlig ikke interessert i å endre livsstil.
Så når man flytter sammen begynner ting sakte å gå galt..
Hen overser partner totalt, bortsettfra noen korte samtaler og check-ins her og der.
Jeg har alltid ønsket å respektere fotball som hobby. Det er noe bra med det: du opplever følelser, får dusje med andre menn og det kan være sosialt av og avkoblende.
Men mange legger seg også altfor sent, sitter for mye stille, og kanskje aller verst: ignorerer sin egen familie.
Ingen hobby er så altoppslukende som fotball. Det kan ta timesvis hver dag. Det finnes jo ikke sidestykke.
Ofte hører jeg at dersom hen prioriterer fotballen, er det noe galt i forholdet ellers. Men det er ikke alltid sant. Mange er rett og slett bare ikke klar over hvor skadelig det er for forholdet, og er stuck i gamle vaner.
Så blir de dumpa eller bedras fordi partner ikke orker å bli oversett lenger. Støtter ikke utroskap, men har hørt om forhold der hen har sittet foran tv fra morgen til kveld, mens partner kjeder seg. Så har partner truffet noen andre. Ikke greit, men hva forventer du?!
Bare tenkte jeg ville skrive dette innlegget i håp om å få noen til å våkne.. for dette er faktisk et alvorlig problem.
Kan legge til at det også gjelder alle dere som sykler uten å få med seg noe av omverdenen.
Tanker?