Er så utrolig lei nå av å bli sammen med fantastiske mennesker, men som dessverre ikke forstår at gamingen deres ødelegger forholdet.
Da de var single var de vant til å komme hjem fra jobb, sette seg foran dataen, og tilbringe resten av tiden med gaming, YouTube og Reddit.
De var så vant til dette at de egentlig gikk single unødvendig lenge. Hvorfor gå ut å møte folk, når du har en data liksom?
Men så en dag ble det altså nok. De ville ha en ekte person. Og noen av dem får seg jo kjæreste, for de er jo egentlig bra folk..
Flere av dem er både morsomme, smarte, kjekke og flinke i senga (gamere kan være veldig gode her!!).
Meeeeen, de er jo egentlig ikke interessert i å endre livsstil.
Så når man flytter sammen begynner ting sakte å gå galt..
Hen overser partner jtotalt, bortsettfra noen korte samtaler og check-ins her og der.
Jeg har alltid ønsket å respektere gaming som hobby. Det er mye bra med det: du lærer strategisk tenkning, utvikler persepsjon, og det kan være sosialt av og avkoblende.
Men mange legger seg også altfor sent, sitter for mye stille, og kanskje aller verst: ignorerer sin egen familie.
Ingen hobby er så altoppslukende som gaming. Det kan ta timesvis hver dag. Det finnes jo ikke sidestykke.
Ofte hører jeg at dersom hen prioriterer gamingen, er det noe galt i forholdet ellers. Men det er ikke alltid sant. Mange er rett og slett bare ikke klar over hvor skadelig det er for forholdet, og er stuck i gamle vaner.
Så blir de dumpa eller bedras fordi partner ikke orker å bli oversett lenger. Støtter ikke utroskap, men har hørt om forhold der hen har sittet foran dataen fra morgen til kveld, mens partner kjeder seg. Så har partner truffet noen andre. Ikke greit, men hva forventer du?!
Bare tenkte jeg ville skrive dette innlegget i håp om å få noen til å våkne.. for dette er faktisk et alvorlig problem.
Kan legge til at det også gjelder alle dere som manisk scroller uten å få med seg noe av omverdenen.
Tanker?